tirsdag, april 07, 2009

Man vinner ikje bare av å skåre

Endelig var det duket for storkamp i trønderbyen - fordums storhet mot bergensk stolthet! Trønderne - som har brukt vinteren til å kjøpe nytt lag, fryse ned gresset på Lerkendal og nå satser en hel haug med millioner på å ta gull - skulle vise muskler og flekke tenner til bergenserne som kun har forsterket laget med nytt avtagbart rullegress og en ny trener med nordnorsk dialekt.

Spenningen var til å ta og føle på før kampen startet, dette var to lag som ikje hadde tenkt å tape! Det gikk ti minutter, tjue, tredve, hele første omgang (!) uten at det hadde skjedd nåkke som var verd å skrive hem om. Begge lagene ville, men det var tydelig at her hadde Brann gjort hjemmeleksen sin og tettet igjen de gedigne forsvarshullene som var skandaløse i første serierunde og bare delvis tettet med plaster, kitt og litt teip mot Stabæk. (Endelig ser det ut som om Steinar Nilsen sitt preik om å være tilstede både fysisk og mentalt på egen banehalvdel og jobbe for hverandre og for laget, har gitt resultater).

Og det skulle vise seg at Rosenborg ikje skulle skåre ett eneste mål denne kvelden. Brann hadde tenkt å stå for hele målfesten på egen hånd. Bjørn Dahl grep sjansen så fort den bød seg og satte derfor ballen prikkfritt i mål bak en sjanseløs Opdal... Opdal! Feil mål! Lite visste stakkars Dahl at lagene hadde byttet side i pausen! Eller så har han bare ikje lært kordan man skal klarere - den mannen klarerer stort sett alltid feil vei! Enten e det inn i boksen igjen, eller så e det ut til en motspiller. Kanskje på tide å gi den mannen like mye klareringstrening som Huseklepp ser ut te å få spisstrening om dagen.

Og apropos spisstrening - Huseklepp har tydeligvis blitt drillet i god gammel Helstad-stil. Gutten løp i offside oftere enn ballene rakk å komme. Ikje for det, han kommer seg jo både fri, og mot mål, men heller ikje idag var det hans tur å putte. På de få sjansene han hadde stod dessverre enten forsvar eller keeper klar for å stoppe han.

Heldigvis har vi en mann som e god på hodet (okei, Karadas e god på hodet han og, han må bare treffe ballen og ikje tilfeldige håvver), Sigurdsson tok sats bare ti minutter før slutt og stanget ballen inn på en måte som fikk alle med bart til å sukke av oppgitthet. Det var tydelig at her måtte det klassisk RBK-taktikk til for å vinne! 4 minutter overtid og en kjempesjanse som bare ikje kunne bommes på! Og det kom! Takk og pris for at vi har verdens beste keeper! Stadion-klokken (hvis de har sånt der oppe, og den ikje har fryst istykker den og) viste 3:48 forbi der kampen egentlig skulle vært ferdig, når Tettey med bare fem meter igjen å skyte på, setter ballen rett på Opdal som e der han skal være når han skal være der. Kanon-redning, og poeng mot trønderpakket var sikret.

Endelig overbeviste guttene i rødt, jobbet for drakten, laget og poengene (og nåkken jobber litt mer enn andre), og vi tok med oss ett poeng og ett mål hem i bagasjen.

Trøsten får være at det kun var vi som skåret, og at Esten O nok en gang ikje vet ka han skal skrive om, men heller bøtter ut svada.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar