Ka' e' de' går i??

Etter en lang kjøretur fra Oslo, var det endelig på tide å innta Fredrikstad Stadion. Alltid deilig å være i Fredrikstad, en herlig liten perle av en by, med sympatiske folk, fint vær og en fantastisk fotballstemning.

Og stemning skulle det bli - om enn på feil banehalvdel og i feil del av tribunen. Det e vanskelig å vite kor på listen man ska plassere førsteomgang av kampen igår, men at an va horribelt dårlig e det ikje så vanskelig å slå fast. Eg tror helt ærlig at vi ikje vant én eneste duell før det hadde gått 42 minutter og Nilsen våknet og satt innpå Karadas. Frem til då hadde Jaiteh og Fakiri hatt en intern konkurranse om kem som på mest finurlig vis klarte å gjøre om trygg ballkontroll til sjanse for Fredrikstad, og sjøl om Jaiteh gjorde en hederlig innsats der så må Fakiri sies å være den som stakk av med seieren. Mannen var rett og slett ikje god i ett minutt igår, og mistet ballen i øst og i vest. Man ska ikje bue på egne spillere - det har sjeldent ført nåkke godt med seg, men det var tilløp til nevekamp på bortetribunen i plankebyen når Fakiri for 23. gang klarte å miste ballen midt på egen banehalvdel etter å tilsynelatende hatt full kontroll.

I pausen var det innslag av litt preik og fjas, uten at noen kan ha følt seg særlig underholdt. Det tenkte nok Brann-spillerne og, for før det var gått 30 sekunder av andre omgang hadde vi hatt flere, større og farligere sjanser enn vi hadde hele første omgang. Joda, det e sannsynligvis fysisk umulig å ha mer enn én sjanse på 30 sekunder, men det e fortsatt mer enn det vi prestere fra 0-45. Og deretter og i 15 minutter var det total helomvending. Brann-spillerne banket inn både én og to - og tre - og plutselig var kampen en fullstendig an! Det laget som entret banen var så absolutt ikje til å kjenne igjen! Og feiringen til spillerne etter skåringene viste at di va takknemlig for oppbackingen til alle di som hadde gjort sitt beste for å bære di gjennom første omgang.

Dessverre begynte Brann å sleppe seg litt nedpå utover i andre omgang, og en fyr med navn Gardar klarte å pirke inn en redusering til rødbuksene. I tillegg var det et offside-annullert mål inni der som eg ikje fikk med meg om var riktig eller ikje, men Eirik Bakke ville ikje at det skulle være nåkken tvil om kor poengene skulle hen og bænket inn 4-2. Vi hadde flere store sjanser mot slutten av kampen, og kunne fint skåret flere, men første omgang tatt i betraktning var det nok rettferdig at det ikje ble utklassningsifre.

Anders Grönhagen mente at det var Fredrikstad som kollapset, men når man så forskjellen på vilje, guts og kampmoral i Brann-laget fra første til andre omgang, så kan man ikje skylde på Fredrikstad-spillerne.

Det e lenge siden eg har kost meg sånn på kamp som igår - det var herlig å høre folk ta tak i å skape stemning, og sjøl om det røynet på mot slutten av første var det fortsatt mest positiv sang og oppbacking og heldigvis ikje så mykje buing. Joda, di ble buet av banen men såpass må di tåle. Den spontane samba-versjonen av "vi e' brann bergens stolthet - sk brann bergens stolthet" håper eg nåkken klarte å fange opp på video, for den var bare kanon. Eg kankje huske å ha vært på en kamp der vi synger mellom fem og ti minutter i strekk på den måten, og stemningen gikk rett og slett i taket mot slutten av kampen. Og i motsetning til trommebefengte autopilot-supportere som kyllingene fra LSK, bartefjesene fra RBK, og (utrolig nok!) FFK så kom det både spontant, uoppfordret og helt fra hjertet!

En etterlengtet seier og en fantastisk andre omgang - men ikje glem at første var tilsvarende elendig.