Ingen Kinder-surprise

Nei, vi snakker ikje om sjokolade. Eg tenkte eg slå tre fluer i én smekk, men etter gårsdagens oppvisning i total forvandling, må den kampen få en egen post. Så, kort om de to andre kampene som har glimtet med sitt fravær:

Odd (Grenland?) - Brann (3-1)
Eg satt lenge og lurte på ka eg skulle skrive om kampen mot ikje-laget Odd (Grenland?). Men eg syns eg fikk oppsummert det bra i en kommentar hin dagen - det e en kamp mot et ikje-lag, der vi ikje presser, ikje vinner dueller, ikje spiller, og ikje vinner. Enkelt og greit. Det vakje det at Odd va så grådi goe, for det va di ikje, men alle kan vinne mot det Brann-laget som sto på andre halvdel den kvelden. Maken til total mangel på innsats, lagfølelse og guts! For en gangs skyld var ikje Huseklepp spesielt farlig bortsett fra på første målet som han setter på nåkke som ligner ekte goalgetter-vis. Men det var så godt som alt vi så av Blondie i den kampen, uten at eg vil påstå at det var hans skyld.

Som eg leste i Pondus en gang: Det at en fotballspiller, med mangfoldige timer på banen hver eneste uke, som ikje gjør ant enn å spille ball, klarer å bomme på et straffespark - det e omtrent som om eg skulle flyttet musepekeren ut på høyre side av skjermen og ikje klart å få an inn igjen. Ka det gjør Bjarnason til som brenner to, tør eg ikje tenke på, men den kampen der tror eg det e best for de fleste at vi feier under både ett og to tepper. Tre i hekken, én i sekken, og takk for ikveld.


Brann - Start (1-1)
Laget som så langt i år har vartet opp med makrellfotball av godt gammelt merke, kom til Stadion for å se fotballkamp. Brann var det laget som hadde ballen, presset og sjansene i 80% av kampen, med en Huseklepp som på nytt viser stor form og enormt potensiale, men som vanlig slapp di seg nedpå etter å ha fått et fortjent 1-0 mål av Vaagan Moen (nei eg angrer fortsatt ikje på at eg har 11 på drakten). Det vakje fortjent at det sto 1-0, men det var fortjent at vi skåret. Så, ut av ingenting dukker en liten sørlandsmygg opp (ikje sånn mygg) og skårer på det som må sies å være en vakker volley. Kommentatorne på TV2sporten tok fullstendig av over denne nye ungfolen som kunne sparke, men alvorlig talt - han hadde én sjanse og klarte å treffe ballen. Skulle jammen bare mangle - gi gutten tid til å vise om han e god før vi spretter sjampis. Hadde Fakiri gjort som han heller ikje gjorde i kampen mot Fredrikstad, nemlig å dekke opp spillere og ikje miste ballen hadde ikje lille Herr Stokkelien hatt noe plass å skyte på. Men, men... Alt i alt et ran på høylys dag, og vi hadde så definitivt fortjent en seier i Bergen. Det ble heldigvis ikje tap, om det skulle være en trøst.

For di av oss som e så heldig å få lov te å bo i Oslo (ja, sant) hørtes stemningen ut som den var slett ikje verst på Stadion - men ifølge Hr. Osdal va an ikje akkurat te å ta og føle på. Eg vetkje kem som har rett, men det endrer ikje akkurat kampen. Eller - gjør det det?

PS: Innimellom her har vi spilt cupkamp og tatt oss videre. Suprise, surprise. Vi får satse på at vi ikje møter Molde i år.